Symaskinen er ikke min beste venn. Men nå har den kommet ut av skapet. Min gode veninne Kari, er en kløpper på maskin. Ser jo så gøy ut, og så mye fint hun lager!
Jeg trengte en pose pose, og hun sa : det er fort gjort. Sa hun ja. Fant fram et opptørkningshåndkle, og satte igang. Først røk tråden. Så datt den ut, og baksiden så ut som en haug med tråd. Jammen sa jeg smør.

Brukte lang tid på dette tullet, men det ble da en skakk pose til slutt. Sydde i en hempe av tovet ull til slutt. Fikk med noe ull der og.

Nå gjennstår og se hvor lenge den holder da. Kanskje hele d..... detter fra hverandre!